Tilstede: Raymond, Rune, Linda, Jan Inge, Lars, Dan, Glenn André, Andreas og Leon
Velkommen
Leder Raymond ønsket velkommen og ga en kort gjennomganag av programmet for kvelden. Mens vi sjenket oss kaffe, ble det koblet opp videolink med Ivan Holmedal som vi har vært så heldige og fått med oss denne kvelden.
2. Foredrag med Ivan Holmedal
Ivan Holmedal (f. 1975) har vært aktiv fotograf siden tenårene, og jobber mye med analoge kamera og film. Han har vært aktiv i fotomiljø i Bergensområdet og jobber kunstnerisk med foto på mange plan. Han har også vært på Senja, på ukeskurs på Kråkeslottet med Arnfinn Johnsen. Nylig har han utgitt boka “Koda”, som resultat av et toårig prosjekt. Dette prosjektet forteller han oss om denne kvelden.
“Koda”, betyr i musikken “avslutning”, men han forstår det som at det også kan tillegges betydningen “døden”. Han spør seg: kan slutten være begynnelsen på noe nytt? altså en syklus, at man “biter seg i halen”?
Mange spørsmål melder seg når en går inn i en slik kunstnerisk prosess: Hvor kommer ideene, bildene og kunsten vi lager fra? Holmedal liker å lage bilder på en “dokumentarisk” måte, og det er viktig å ikke manipulere bildene, de skal vise en virkelighet..
Etterhvert som man jobber seg inn i prosjektet med å lage ei bok, oppdager han at det er behov for mange medarbeidere og coach fra bilder til ferdig bok, deretter salg og markedsføring.
Når vi fotograferer er vi i en kreativ prosess, der vi alle starter alle med Rammen: Vi velger et motiv, men like mye hva som ikke skal være med. Formatet er kvadratet eller det ”snille” 4:5-formatet. Også viktig i prosessen er at bildene må komme innenfra: måten vi ser og opplever det og med hele oss begriper motivet som skal uttrykkes i et ferdig fotografi.
Et viktig spørsmål som alltid kommer opp: Er dette en registrering? Altså: kan en annen fotografere dette bildet? Hvorfor står jeg her? Hvorfor fotograferer jeg nå? Dette har med perspektiv og innfallsvinkel til objektet å gjøre. Det du fotograferer må være viktig. Kamera og teknikk skal ikke være motivet.
Bildet! Ikke fotografiet.. Hele tida en tanke om det endelige resultatet: Bildet. Det er ingen andre som ser akkurat det du ser. Meningen må ligge i bildet og mellom betrakter og bildet. Se for deg et kvitt rom med ett menneske og ett bilde; det er kun en kommunikasjon mellom bildet og mennesket som betrakter det; bildet trenger ikke noen tittel.
Spør deg sjøl når du jobber med et bilde: Hva er dette bildets berøringspunkt? I arbeidet med en bok eller ei utstilling må du også tenke: Passer bildet sammen med de andre? Tenk serie, prosjekt, tittel. En serie bilder trenger ikke å være like, men de må fortelle hverandre noe og sammen fortelle en historie om noe, forme en helhet.
Livet består av kontraster. Du kan være opptatt av å se et fjell, men se også at fjell kaster skygge. Det betyr også at du må stole på deg sjøl. Ikke alle liker, eller trenger å like, de bildene du lager. Jobb med motivene, med fortellingen, med bildet du ønsker å vise, men
ikke tenk på om bildet er godt eller dårlig mens du tar bildet.
Prosjektarbeid har mange steg. Samarbeid er essensielt for å komme forbi egne hindre. De du samarbeider med må kunne gi deg motstand, være ærlige og si akkurat hva de mener. I prosessen med boka Koda måtte Holmedal lære seg helt nye ting, ikke bare fotografering, men også kuratering, sette bilder sammen i en rekkefølge til en helhet, layout og formidling. Deretter var det en ny fase med markedsføring og salg.
Til en slik prosess hører mange spørsmål:
Hvor mange ideer, tanker og prosjekt har du ikke kommet i mål med? Ofte tenker mange seg inn i store oppoverbakker som gjør at en ikke får startet!
Hvor er ditt “indre studio”? - der du kan gå inn når som helst?
Hvilke begrensninger ønsker du i prosjektet? F. eks.: Alle bilder tas med 50 mm, eller eksponert i 1 sekund, eller være bevegelse, eller bestemt kamera, osv. Slik kan vi lage mange rammer for et arbeid, og da vil ulike rammer gi veldig ulike utfall.
Kunst tar tid. For å sitere Morten Krogvold: “Melankoli er det største bidraget til kunsten”.
Underveis i foredraget fikk vi se mange bilder og små serier fra boka Koda, der Holmedal tok oss med inn i temaer og motivvalg som var overraskende og spennende. Det ga en god inspirasjon til å lese boka og sette seg nærmere inn i dette prosjektets univers.
Etter foredraget fikk vi en liten samtale om det er noen fotografer som Holmedal har hentet inspirasjon fra, og da nevner han Robert Frank.
3. Rune Rasmussen: Hverdagsfotografering
Rune tok oss med på en liten vandring gjennom det han har brukt kamera til gjennom en del år. Det handler om å illustrere hvordan arbeidsplasser har sett ut, maskiner og bygninger som vi omgir oss med. Enkle motiver som vi ser hver dag, men stort sett aldri tar bilde av eller registrerer som interessant eller spesielt. I ettertid er det derimot spennende å kunne se hva man omga seg med på en arbeidsplass for 10-20-30 år siden, som en historisk dokumentasjon.
Bilder av
Stemplingsur på fabrikken
Pappa ved DAK-skjermen - pappa sin arbeidplass
Dataalderen - fra egen arbeidsplass
Hjelpemannen - fra grunnarbeider på Klubben
Mitt andre hjem - Terminalen på Finnsnes
Hverdagen på Terminalen: Grafitti på veggen og Utsikt fra kafeen
Hyppige motiver - telleverket på golvvaskemaskin og Isen i Gisundet
Kattemenneske - To portrett av katter
På reisefot - Hotellrom, flyplass
Bildene ble fulgt av en ivrig prat om denne måten å tenke på og fotografere på, noe de færreste av oss har gjort eller gjør. Så kan dette innspillet være til inspirasjon!
4. Raymond: Gatebilder fra Oslo
Raymond har en spesiell historie omkring sine bilder fra Oslos gater, og vi fikk se to helt ulike serierav bilder:
På fotoskolen fikk han til oppgave å gå ut og fotografere mennesker i gatemiljøet, de spesielle eller gatas slitere. Han kom tilbake med en bunke bilder av uteliggere og rusmisbrukere i travle bygater, som viste ensomhet, folk som hastet forbi uten å se…. Alle bildene var tatt fra avstand. Responsen fra lærer var: Gå nærmere.
I neste serie viser Raymond oss nærbilder av en del av de samme folka, portretter og tett på. Gripende, nære portretter av levde liv. Harde liv. Deretter forteller han historien om rusmisbrukeren Per, som han skulle følge i to år og som han håpet i løpet av denne tida skulle finne en vei ut av kaoset, og ei reise som Raymond kunne være med på. Slik gikk det ikke, dessverre, og Raymond måtte legge prosjektet på is. Per ville ikke ut av rusens grep, han ville dø her. - Der stoppet det, og Raymond sitter på en unik samling bilder tett på og i situasjoner som de færreste kjenner til eller har sett.
Dette ble ei åpen og nær fortelling om tilstedeværelse i en annens liv, om håpløshet og rus, men også om nært vennskap og gode samtaler.
Det ble en god prat om å ta bilder og portrettere folk som skiller seg ut, folk som lider. Om grenser og grensesetting, om utlevering eller dokumentasjon, om etikk som fotograf.
Takk, Raymond, for at du inviterte oss inn i bildene og den særegne historien. Vi sitter igjen med sterke inntrykk av fortellinga di!
5. Bildekritikk
Tre av medlemmene hadde sendt bilder til denne programposten:
Raymond:
Sykler i smuget
Syklist på brostein
Linda:
Eggholmen i frostskodda
Skognesvågen i frostrøyk
Leon:
Frostskodde og solglans i januar
Naust i skodde
Bergensgate i snø - i to versjoner, og om beskjæring og bearbeiding
Forsamlinga fikk god tid på å se og oppleve de bildene som ble vist. Det ble kommentert både om motivet, beskjæring og alternative utnyttelse av motivet.
Spennende var det også å se et bilde i ubearbeid og “ferdig” versjon, der utsnitt, kontrast og skyggelegging var elementer i bearbeidingen av det ferdige fotografiet. Dette kunne vi kanskje ha gjort mer av, og også vist bilder i både farge- og svarthvit versjon der det passer seg.
En godt fornøyd gjeng avsluttet møtet kl 22.10
תגובות